Mar 23, 2012

RealNames? Hvem skal kontrollere hvems data?

Det har vært en del debatt angående anonymitet versus reell identitet (RealName) på nettet...
(Jeg har tidligere skrevet om Anonymitet på internet - en borgerrettighet? og skal ikke gjenta noe her.)

I august 2011 kunne en lese at VG Nett stenger for anonym debatt:
Landets største nettavis ønsker ikke «søppel» i kommentarfeltet.
Målet er å få en debatt som er folkelig, men som tilfører det redaksjonelle innholdet nye perspektiver
....
der lesere som vil kommentere artiklene må logge seg inn via nettsamfunnet Facebook. Målet er at flere brukere skal fremstå med fullt navn og bilde...
En kan diskutere om dette representerer en heving eller en senking av debattnivået, men jeg ville trodd at VG Nett hadde tilstrekkelig erfaring til å forstå sideeffektene av denne avgjørelsen:
  • Ikke alle ønsker å ha en Facebook-konto. Det er noe i overkant merkelig at en nettavis dikterer Facebook som betingelse for å kunne delta i offentlig debatt.
  • Brukere som har et bevisst forhold til (og/eller kunnskap om) å ikke akseptere å bli tracket av Facebook legger inn sperrer for dette. Disse personene får heller ikke lest kommentarene fra VG Nettt's debattsider.
  • VG Nett har mistet kontrollen (og informasjonen) over egne brukere ved å ha overlatt dette til Facebook. (Facebook kan slette - eller flytte data -uten VG's kontroll eller samtykke).

Hva kan dette medføre?
Klikk på fotoet over for større bilde

Etter VG's overføring til Facebook-kontroll ser jeg ingen av kommentarene.
Dette skyldes at jeg - som mange - blokkerer for Facebook-tracking i nettlesere.
Sagt med andre ord, dersom en gjør et bevisst valg om at hva en leser og skriver på nett, ikke skal trackes og lagres hos Facebook så ser en heller ikke VG Netts kommentarfelter.

(Jeg har også en del annet implementert som blokkerer for medias tracking av brukeren via ordinære cookies, web-bugging, LocalStore persistent cookies, no-/scripting, flashcookies m.m. VG er ikke tilbakestående på noen av områdene angående spyware, om jeg kan uttrykke det slik... men dette utdyper jeg ikke her. Se *1)


Facebook og "RealName"

Om en ønsker nettdebatt hvor brukerne signerer med eget navn og eventuelt foto, bør en se til eksempelvis Dagsavisen NyeMeninger.no.
Det er en vesentlig stor forskjell på at en redaktør setter krav om bruk av eget navn - og å dikterer at brukere skal ha Facebook-konto og følgelig også implisitt la seg tracke av Facebook.  

Fotoet er min egen Facebook-side, hvor mitt "RealName" er Hulder....


Kommentarer via identitet fra sosiale media?

Der finnes verktøy som kan håndtere mange forskjellige sosiale media og/eller kombinasjoner av identifisering via sosial media, via mail adresser eller via andre nett-identiteter.

Fordeler ved å bruke slike verktøy (moduler) er å respektere at leseren har egne valg og preferanser samtidig som en kan avgrense noe spam.

Bruk av slike "moduler" har også sine ulemper, da kommentarer blir skilt fra selve nettstedet hvor kommentarene er gitt. Dvs. at eieren av nettstedet ikke nødvendigvis får kontroll over kommentarfeltene: Dersom nettstedet migrerer til en ny plattform vil kommentarene som er gitt dette nettstedet bli tapt. (Eksempelet på fotoet er fra Disqus.com.)

Dette er generelle problemer med en del (proprietære) sky-tjenester: En har liten kontroll med egne data, og der er mange begrensninger.


Bruk av sosiale media og bruker-tracking på statlige nettsteder

De forskjellige sosiale media har sine egne, særskilte egenskaper.
Alle er ikke like velegnet som universalverktøy for samtlige(s) behov og/eller preferanser.

Ved siden av at en mister kontrollen med egne data (som i eksemplene ovenfor) så er der en rekke persondata som ikke er egnet for å kombinere med bruken av Google Analytics, Webtrends, TNS osv.
Eksempelvis er der noen områder som offentlige myndigheter ikke bør dele med Google på bekostning av borgernes private liv.
(Regjeringen er synder av dette, hvor t.o.m. NAV.no og HelseNorge.no bruker Google Analytics, "like",  AddThis, en del bruk av MinID er lite personvern-vennlig,  osv... (Se *1) )
Dette er en misforstått implementasjon av "åpenhet", og hvor borgernes persondata gis til disposisjon for de nevnte aktører.


Dele i lukkede grupper

For å spre informasjonen til "alle" må en velge en base-plattform som er (teknologisk) åpen. For de som formidler viktig informasjon er det nødvendig å planlegge hvordan informasjonen skal administreres, vedlikeholdes, sikres og propageres (spres). I debatten om bruken av sosiale media er dette aspektet ofte(st) uteglemt...

En bør være oppmerksom på at f.eks. Facebook krever medlemskap for å lese Facebook-proprietære linker, som internt i Facebook er representert slik:
http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.google.com%2Furl%3Fsa%3DX%26q%3Dhttp%253A%252F%252Fwww.digi.no%252F888371%252FArtikkel-1%26ct%3Dga%26cad%3DCAEQARgBIAAoATAAOABAvsOqQRIAlAAWABiBW5vLVVT%26cd%3DLtnqskiF2v0%26usg%3DAFQjCNGm15PHJSHGQUcmxq-HV12NvgIyCQ
h=9AQHoe60-AQFvJkmZSxP01P3fArTxwl0F4vR00MFlJN4-xw&enc=AZPzJcBNjbFMaz_fRSuk3ANCKquyZOZx_zWsdtj2YsSW9oNN4W4AMeitmOYY3Z8mXC9knoIzXt4JI3IjmsD9skj

På lestbart språk så står her:
Facebook [3.je.part. [link] 3je.part-tracking-koder] Facebook-tracking-koder], og hvor [link] er den delen som er av interesse for leseren (som denne: http://digi.no.com/artikkel).

Facebook nytter en metode for å pakke inn URL'er (linker) for å tvinge en leser til å bli registrert av, samt tracket av Facebook. Uten medlemskap får en heller ikke lest linkens innhold, tross at selve innholds-informasjonen ligger på åpent nett (hos digi.no i dette spesielle tilfellet).

Facebook er en lukket, proprietær plattform. Om en legger hovedvekten av sin informasjon (reelle innhold) her, så lukker en seg selv inne.
Denne informasjonen kan ikke eksporteres til andre plattformer.

Dette er en uheldig utvikling, og hvor åpent web-innhold blir pakket inn i overflødige og proprietære innpakninger.
Derfor; om en legger innholdet på åpen nettside (blogg, wesider, o.l.) mens en peker mot dette fra fritt valgte sosiale media, vil alle kunne lese dette, ut fra sine (dvs. leserens) egne preferanser.


Dele åpent med flest mulig

Den sikreste måten å beskytte egne data samt dele informasjon med flest mulig er å holde seg til åpne plattformer og åpen teknologi. Som nevnt, ved å legger sin base-informasjon på åpne websider kan en kombinere dette med sosiale media.

En av de som nytter kombinasjonen av åpen teknologi og sosiale media på en eksemplarisk måte, er Torbjørn Aas, politimesteren i Vestfinnmark (klikk på fotoet for større bilde).

På sin blogg deler han erfaringer fra sitt ståsted på en engasjerende og generøs måte, mens han nytter sosiale media til kortere meldinger og meningsutvekslinger.
Slikt skaper tillit.

Det er forøvrig svært positivt at politiet engasjerer i nettmedia. Dette gir også et lavtterskeltilbud for å kunne ta kontakt med politiet uten å måtte ha en "sak" en skal anmelde. At politiet gjør de samme erfaringene som "oss andre" styrker tilliten. (Se hans innlegg om sosiale medier som verktøy for å oppnå resultater).


"RealNames"? Hvem kontrollerer hvems data?

Mens VG Nett har gitt fra seg kontrollen over egne brukere og valgt en lukket plattform som favoriserer Facebook-brukere med eller uten "RealNames" som de eneste kvalifiserte for å kommentere i deres kommentarfelt, så har politiet gjort motsatt.

Politimesteren ovenfor har åpent for alle muligheter, mens Dagsavisen NyeMeninger.no krever signering med eget navn (noe også PST gjør på sin blogg PST.no) - så har altså VG Nett overlatt kontrollen og derved også begrensningen, til Facebook...

Min vurdering;
Politiet : VG Nett   ☞   2:0 i disfavør av VG's nettdebatt-policy


*1) Metoder for tracking, akkumulering av persondata,  data-mining og profiling er ikke tema her

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.